Norsk Diplomacyforbund Vil du skrive en artikkel for NDF? Ta kontakt!

A Østerrike-Ungarn - Simen Fure Jørgensen

Her følger min beskjedne EOG. Den er svært østsentrert, av naturlige årsaker. Av det jeg fikk med meg i vest virket det som Simon gjorde en god jobb med å få Tage og Erlend til å slåss seg imellom, og i tillegg sørge for at Anders bygde to armeer. Tage gjorde en glimrende jobb med å overleve, men fikk aldri noen hjelp av Anders, som nok tapte spillet på grunn av armeene.

Som syvendemann på brettet fikk jeg spille Østerrike-Ungarn, noe jeg ikke har så veldig mye mot. Rundt meg fikk jeg kjente og kjære spillere i Erlend, Karl Georg og Frank, det vil si, ulver i diverse kostymer. Ingen av dem ville nøle med å spise meg, et stakkars lam, til frokost.

Jeg ønsket derfor å skaffe meg en fast alliert, i utgangspunktet Frank. Det ville selvfølgelig ikke skje sånn helt uten videre, så jeg snakket mye om en RT, og håpet også på at at Erlend og Karl Georg skulle finne sammen. Frank spurte om han ikke kunne sende en arme inn i Tyrolia, noe jeg vanligvis ville sagt nei til, men jeg tenkte at det kunne hjelpe til å få den polariserte situasjonen jeg ønsket. Med Italia etterhvert i Bohemia ville meldingen til Karl Georg og Erlend være klar.

En periode gikk det ganske greit. Samarbeidet mellom Frank og meg var lett å se, og vi gjorde fremskritt mot Tyrkia. Streken i regningen var at Erlend, i stedet for å tre inn på Karl Georgs side i balansens navn, forsynte seg med Ankara. Frank hadde ikke lenger noen grunn til å være på min side, og Karl Georg hadde manøvrert seg slik at han ikke hadde noe annet valg enn å samarbeide med Erlend. Herrene Erlend og Frank møttes, slo en strek tvers gjennom Østerrike-Ungarn og delte meg. Resten av spillet befant jeg meg på Balkan, desperat kjempende for mine gjenværende sentere.

Jeg prøvde å selge støtten min til den som betalte mest, trengte det mest eller "fortjente" den mest. Hva som helst for å holde meg selv i live. Jeg prøvde å oppmuntre Anders, som endelig fant det for godt å plage Frank, og håpet på at Erlend skulle kollapse og la Ø-U stå tomt. Jeg prøvde å sveise meg og Karl Georg sammen som de små mot resten, men ingenting nyttet der. Jeg tilbød sistnevnte Bulgaria og evig troskap, men han følte at han heller burde stabbe meg for Hellas og la Bulgaria være. Frank trengte ikke en ekstra alliert mot Russland, og hjalp til. Erlend likte ikke at jeg ikke ville gi han sentere, og erklærte at Balkan var hans nye hjemland.

Til slutt fikk Erlend matematisk bevist for Karl Georg at Ank, Con, Smy, Bul, Gre og Sev er flere sentere enn Ank, Con, Smy, Bul, Rum og Sev. Erlend er flink i matte. Ikke en gang desperate forsøk på å gifte mine fremtidige døtre og sønner inn i Erlends, Karl Georgs og Franks familier nyttet. Jeg skulle vel ha begynt med det tidligere.

Takk for meg :)

Simen.

[Oppsummering av arrangementet]

[NM-finalen 04]

Arkiv
Vis artikkelforsiden.
Google
www.diplomacy.nondf@diplomacy.no

En STOR takk til: DataGuard