Norsk Diplomacyforbund Vil du skrive en artikkel for NDF? Ta kontakt!

R Russland - Erlend Janbu

Jeg har ingen ambisjoner om å kunne gi et "utdannende" referat, men kommer i stedet med et langt "reisebrev" fra Kreml-kontorene:

Jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe helt annet enn min vanlige strategi med å holde en allianse så lenge som den lønner seg, og i stedet forsøke å spille mer "underholdende". Det var interessant for variasjonens skyld, men jeg tror nok jeg går tilbake til mer vante planer i fremtiden!

Alle var snille med meg i 1901 bortsett fra Tyskland, som holdt meg ute av Sverige. Erfaringsmessig er da Tyskland fokusert østover, og jeg så for meg en engelsk-tysk allianse mot Russland tidlig. Når da Frankrike bygde to armeer, regnet jeg med at England i stor grad kunne velge allierte, og mente at det var bedre for meg om han valgte Frankrike. Derfor laget jeg en avtale med Simon om at han lot meg få Sverige, og at jeg støttet ham til Danmark. I ettertid var kanskje ikke dette et godt valg, i og med at Tyskland ble litt fort svekket, men samtidig klarte han jo likevel å forsvare seg fra sin posisjon siden jeg hadde tre brikker i nord, så det er vanskelig å si.

I sør hadde Tyrkia sluppet meg inn i Svartehavet, og en fastlåst AI vs RT så faretruende nær ut. Jeg valgte da å sette igang med "kaosspill" allerede i 1902, som sannsynligvis var litt i tidligste laget. Jeg vokste da i hvertfall til 7, og hadde muligheten til å ta ut Tyrkia sammen med Østerrike i 1903. Jeg tilbød dette til Østerrike i vår 1903, men han avslo tilbudet. Så tilbød han meg den samme avtalen i høst 1903, med at vi begge skulle støtte den andre inn i et Tyrkisk senter. Under spillet tenkte jeg at jeg lite sannsynlig ville få den østerrikske støtten siden han hadde avslått det samme tilbudet i vårtrekket, men i ettertid hadde det vært bedre å kjøre den planen likevel, enten å støtte Østerrike inn i Smyrna likevel, eller love bort støtten for så å ta Konstantinopel selv (siden Østerrike da ville brutt Tyrkias selvstøtte). Samtidig var Frank først interessert i å slå på Østerrike, så fikk han litt kalde føtter, men da jeg tilbød ham støtte til Wien flere ganger, endte han til slutt opp med å ta dette senteret fra Østerrike, og da var AI brutt.

På dette tidspunktet så jeg for meg et svekket Østerrike og et svekket Tyrkia som kunne skvises mellom Italia og Russland (en forestilling som ble sterkere ved at Frank sa akkurat det jeg tenkte), men det viste seg at Frank hadde ingen som helst intensjon om å være med å skvise Tyrkia på dette tidspunktet, og det er selvfølgelig helt forståelig i og med at jeg ledet. Jeg fikk Tyrkia til å samarbeide om å prøve å få min arme ut av Tyrkia og inn i østerriksk territorium, noe jeg kunne stole på at han ønsket, i og med at han ikke kunne støtte seg selv til Ankara, slik at han var avhengig av at denne armeen forlot Tyrkia for å kunne vokse igjen selv. Frank fortsatte også angrepet på Østerrike ved å ta Trieste, og dette lot meg ta Budapest og Serbia fra Østerrike. Derimot tok ikke Tyrkia i mot min støtte til Bulgaria (som jeg faktisk trodde han ville ta - der lurte du meg godt, Karl Georg ;-) ), slik at jeg i stedet mistet Romania til Østerrike. Det var begynnelsen på slutten for meg. Når jeg da i tillegg bygde en flåte i St. Petersburg for å demme opp for England, begynte nedturen. Dette bygget hadde vel primært fire effekter:

1) England kunne ikke trygt angripe Frankrike eller Tyskland, siden jeg hadde tre brikker i nord.
2) Tyskland kunne stole på at England og Russland ville være i krig, og kunne dermed se etter vekstmuligheter mot oss, og jeg var på dette tidspunkt på 9 senter mot Simon's 5 eller 6, så valget var vel ganske klart.
3) Frankrike hadde gode indikasjoner på at EG ble involvert i nord, og kunne da enten velge å gå nordover (noe som nesten helt sikkert ville ført til at han var sjanseløs til å vinne, selv om han ville hatt gode muligheter på andreplass), eller gå sørover (med sine to antatt største rivaler, England og Russland, i konflikt) og håpe på hjelp fra en av ART mot Italia.
4) Jeg ble avhengig av en samarbeidspartner i sør.

På denne måten spilte jeg egentlig flere av mine kort over på andres hender, og det hadde jeg ikke råd til. Frankrike valgte å gå sørover, og dermed snudde Italia vestover slik at jeg ikke lenger kunne dele Østerrike og Tyrkia med ham. Posisjonen ble slik at jeg kunne velge mellom enten å la Østerrike få tilbake hjemmesenter (og dermed la ham bygge), dekke dem for Frank eller å ta de østerrikske hjemmesenterne fra Frank. Jeg ble kastet ut av Serbia i vårtrekket og kunne trekke meg til Albania eller Trieste (Albania ville gitt Østerrike muligheten til å ta Trieste, mens Trieste gjorde at jeg kunne velge mellom de siste to). Jeg trakk meg da til Trieste, og tenkte å lage en avtale med Frank, men han var avvisende og misfornøyd med min tilbaketrekning (som jo kan være naturlig, særlig om han ville at Østerrike skulle få tilbake Trieste!), så da sto jeg igjen med siste muligheten som var å ha Trieste selv - og da tok jeg like godt Wien også.

I denne situasjonen tilbød jeg Tage Sverige, men han tok ikke i mot, og gikk i stedet ned på fire senter og måtte rive. I sør fikk Karl Georg meg til å stole på han en gang til, men tok selvfølgelig Ankara. Imidlertid laget jeg en avtale med Simen hvor jeg håpet at han holdt den siden den var til begges fordel, og det gjorde han selv om jeg slett ikke hadde vært noen god nabo til da. Såvidt jeg husker, ble min sørlige flåte disbandet i en retrett-bounce her, slik at jeg ikke kunne rive selv om jeg gikk ned fra 9 til 8. Det var i grunnen synd, da jeg heller ville revet flåten i Barentshavet her, selv om jeg da måtte spilt med en brikke mindre! (Snakk om nytteløs brikke...) Det hadde vært fint med muligheten til å omgjøre byggtabben, men Simon var naturlig nok ikke interessert i å disbande de russiske nordflåtene da dette ville gi meg vekst i sør.

Nå var det klart at ett av E, F og R ville vinne spillet. Italia viste stor misnøye med Frankrikes spill, så jeg håpet at å ha ham med videre ville være til min fordel, så jeg angrep ikke Italia sammen med Frankrike selv om jeg hadde muligheten. I ettertid viste jo dette seg å være en feil, jeg skulle selvfølgelig delt Italia med Frankrike hvis jeg visste at Italia foretrakk Frankrike framfor Russland. Frank sa imidlertid det motsatte, og at han gjerne hjalp meg til plassering på Frankrikes bekostning, og det trodde jeg på (jeg er kanskje en smule naiv... :) ). Samtidig sa også Karl Georg at han skulle gi meg nok senter til å toppe England (!), fordi han synes jeg hadde spilt bra og fortjente å vinne. Dette tok jeg naturlig nok mer med en klype salt. Jeg hadde angrepet han sammen med Østerrike allerede i 1902, mens England selvfølgelig ikke hadde gjort noe mot Tyrkia.

I det nest siste året delte jeg og Tyrkia Østerrikes siste senter, mens Italia og Frankrike trakk seg tilbake fra hverandre. Tyskland angrep meg og tok Warszawa, Tyrkia tok Sevastopol, og England tok St. Petersburg, slik at jeg satt igjen med bare Moskva av hjemlandet inn i siste året. Etter vårtrekket så det ut til at spillet skulle ende 1. England (8 SC) 2. Russland (7 SC) 3. Frankrike (7 SC) (tiebreak) Men Tyskland ga Moskva til Tyrkia, og Italia ga Romania til Tyrkia, og dermed fikk vi 1. England (8 SC) 2. Frankrike (7 SC) 3. Tyrkia (7 SC) (tiebreak)

Selvfølgelig kunne Italia, Tyrkia, Frankrike eller Tyskland i stedet gitt meg ett senter, og jeg ville vunnet, men jeg hadde slett ikke vært "snill gutt", og fortjente vel å bli jekket ned en del hakk etter å ha kjørt kaosspill fra høst 1902 og ut!

Simon (England): Hvis jeg husker rett, var det eneste spillet han ikke vant et spill hvor han spilte Frankrike, og hadde en England-Tyskland allianse av meg og Sigurd Eskeland mot seg fra 1901. Og selv da klarte han å slutte på fem! Veldig bra. I finalen spilte han svært solid, og det er sterkt å vinne som den av de store landene som "ligger i mellom".

Tage (Tyskland): Tage fikk det vanskelig med en EF-allianse mot seg umiddelbart samtidig som han hadde holdt Russland ute av Sverige, og var dermed nokså alene. Hans taktiske forsvar var glimrende (rent bortsett fra feilordren som gjorde at han ikke fikk gått til Nordsjøen), og klarte og holde EF på avstand til han fikk diplomatisk gjennomslag. Det kan være at det hadde vært bedre for Tage å ta mot Sverige når jeg tilbød ham det, men det er vanskelig å si.

Anders (Frankrike): Vi snakket ikke så mye sammen under spillet, men 7 SC er en bra finish!

Frank (Italia): Timingen for Frankrikes inntog i Middelhavet var svært dårlig for meg og Frank - jeg tror vi hadde noe på gang da, siden Frank endelig hadde begynt å vokse. Italia er et hardt land å komme i gang med, så også denne gangen.

Simen (Østerrike): Som sagt skulle jeg vel delt Tyrkia ferdig med ham. Jeg føler vel at grunnen til at Simen ble eliminert var at han spilte Østerrike - da har man alltid svært lite å gå på.

Karl Georg (Tyrkia): Fikk en knallhard start, men klarte gjennom sylskarpt diplomati å holde seg i live gjennom spillet, og et comeback til 2. plass fra å ha vært nede i to senter er jo svært imponerende!

Uansett, takk for et utfordrende spill og en fin helg, og gratulerer til Simon Magnusson som norgesmester!

mvh
Erlend Janbu

[neste EOG]

[NM-finalen 04]

Arkiv
Vis artikkelforsiden.
Google
www.diplomacy.nondf@diplomacy.no

En STOR takk til: DataGuard