E English language version           



    Diplomacy i Norge - En kronologi
    redigert av Frank Johansen

    1975
    Det tidligste vi vet om Diplomacy i Norge, har vi fra Geir Aaslid:

    Vi var en gruppe spillere i gruppen DNS Regi (en gjeng studenter som drev det tekniske på Chateau Neuf). Vi lagde egen spillklubb i Uranienborgveien 11 en gang i uken, og fikk med ganske vanlige studenter også. Etter noen år fikk vi via SF-fanatikeren HC Nilsen vite at det var en annen gruppe særinger som oss i Aniara. Man tok kontakt med en viss Johannes H. Berg og Ares ble stiftet.

    Mest aktive i REGI-griuppen var foruten meg selv, også Arne Løkketangen, Knut Aarvig og Dag Tønnesen. Dette var i 1975 til 1978. Vi spilte blant annet Kingmaker, Diplomacy (engelske utgave fra Gibson Games) og D&D. Det var vanskelig å få med så mange som 7 spillere da miljøet var så lite (ble spilt en del med 3 spillere og 2 land hver med Italia nøytalt) , men ettersom man ble flere ble det spilt oftere.

    Diplomacy har foruten Junta vært to av spill-favorittene mine lenge. Dip appellerte til meg pga det rent matematiske i spillet og kommunikasjonen med de andre spillerne. På Goth-Con kunne jeg være så utmattet etter turneringen som jeg var etter å ha tatt studie-eksamener!!!

    1976
    I andre halvdel av 70-tallet spilles det også en del Diplomacy i Go-miljøet. Her arrangeres for første gang PBM (play by mail). Jan Nordgreen reiste til England i desember 1976 for å delta i en Go-turnering. Han kom også tilbake med et sett Diplomacy. Nordgreen er en av de første som begynte å spille Go i Norge og han gjorde en stor innsats for å utbre det spillet her til lands. Etter at vi greide å spore ham opp (på Cayman Islands!), forteller han følgende:

    "I desember 1976 reiste jeg til England for blant annet å spille i en juleturnering i Go i London Go Centre ledet av Stuart Dowsey (som hadde jobbet med Ishi Press i Japan tidligere) og David Mitchel. Besøkte også en spillutstilling i London (leste om denne i bladet Games / Puzzles) hvor blant annet David Wells viste sin oppfinnelse Guerilla. Besøkte Shogi klubb i London. I Cambridge så jeg Diplomacy for første gang. Hadde trolig lest om det i Games / Puzzles. En universitetsklubb antageligvis. Spilte ikke, men ble slått av hvor fascinerte spillerne var! :) Ble trolig to måneder i England."

    1977
    I februar startet Jan et fanzine for Go-spillerne kalt "Spilt Melk" (SM) og var redaktør for de første/fleste nummerne. I juli 1977 organiseres det aller første     Diplomacy postpartiet. Det er uklart om dette var i selve medlemsbladet eller i et vedlegg, men det referes til informasjon gitt i SM 4 og 5. Det var et enkeltstående spill, ingen turnering. Det var ingen artikler om strategi, men resultater og "presse". Spillet går frem til SM 18, da Lars Valle (Tyrkia) blir erklært som vinner. Interessen må ha vært stor, da man har kontaktet spillforlaget "NW Damm og Søn AS" om mulighetene for utgivelse av en norsk versjon. Det uttrykkes også et ønske om å bestille et større antall Diplomacysett fra England.

    1978
    Dette året arrangeres den første Go-sommerleiren på Åkerøya utenfor Lillesand. Her ble det bl. a. spilt Diplomacy. Knut Roll-Lund, som var aktiv i Go-miljøet forteller:

    Det var ingen som drev med dippy som hovedhobby. Vi var svært entusiastiske i Kristiansand og drev med mange spill, men hovedgeskjeften var go. Vi var egentlig motsatt av sjakkforbundet idet vi var entusiastiske på alle spill og tilogmed spilte andre spill på go møtene og spesiellt på norgesmesterskapene på Åkerøya utenfor Lillesand.

    1979
    I     SM 22 (oktober) starter nok et parti post-diplomacy. Desverre ble "Spilt Melk" innstilt etter nr. 23, da Jan Nordgreen flyttet utenlands. Det er uvisst om partiet ble spilt ferdig. Isåfall, ikke som post-diplomacy.

    1980-84
    Vi vet ganske lite om Diplomacy i spillmiljøet for denne period. Geir Aaslid som senere drev butikken "Spillspesialisten" i Pilestredet forteller følgende:

    Det falt på meg å skaffe klubben spill, og vi kjøpte enten pr post fra SPI i USA, eller ved å dra til London og fylle kofferten en gang i året. Det er riktig at Tronsmo var den første butikken som førte spill. Det var to rollespillere (Egil Stenseth og Johnny Axelsson) som drev den importen og fikk Tronsmo til å ta det inn i 1980-82. Dessverre var det ingen på Tronsmo som visste noe om spill og de gav fort opp.

    Fra 1983 drev jeg firmaet AEH Hobby som drev spillimport. Vi var i kontakt med Avalon Hill og fikk avtale om å representere dem i Norge, noe vi gjorde til AH ble kjøpt opp. Fra juni 1985 ble det egen butikk under navnet Spillspesialisten. Det ble kjøpt inn fra AH via England, og det kunne gå 30-60 Diplomacy-spill årlig fra ca 1985.

    Fra 1983 leverte jeg spill til Bokhandlere rundt i landet, bl. annet Tanum Lille Grensen og Bruns Bokhandel i Trondheim. Også her var problemet at butikkene ikke hadde noen som kunne noe om spill, men Diplomacy var en av produktene det var lett å selge.

    Dette er også det første året da ARCON arrangeres. Fra starten av, var det spillklubben ARES og Johannes H. Berg jr. (den store ARCON-generalen) som stod bak. ARCON regnes for å være Skandinavias største "Con". Berg meddeler:

    DIP ble helt sikkert spilt i "proto-Ares" fra 1979-81, og sa vidt jeg husker ogsa i hvert fall av den ene av de to spillgruppene som dannet dette miljoet i 1979 -- Regi-gruppen i U 11.

    I 1984 utgis "Spillenes Verden" av Tor Edvin Dahl på Grøndahl & Søn Forlag AS. Boken inneholder en beskrivelse av Diplomacy. Etter forfatterens mening er Diplomacy det beste brettspillet som er utviklet i det tyvende århundre!

    1985 - 87
    Dette året begynner Borger Borgersen å spille Diplomacy i Hexagon, Trondheim. Fra slutten av 80-tallet frem til 1998 er han primus moter i det som for første gang kan kalles et organisert Diplomacy-miljø. I 2000 ble han utnevnt som første Æresmedlem av NDF. Selv forteller han:

    "Dip spilte jeg aller først på et Hexagon møte i 1985. På den tiden hadde Hexagon møter hjemme hos Egil Moe i Trondheim. Jeg hadde allerede spilt et spill Machiavelli før dette og ble knust som Frankrike etter at Tim Fjeldli som Milano hadde kjøpt mine armeer. Jeg sverget hevn og fikk det via Diplomacy. Jeg likte Dip konseptet mye bedre enn Machiavelli og spilte heller dette spillet. Trønderne likte heller Machiavelli fordi spillet hadde momenter som pest, sult og penger.

    "I Trondheimsmiljøet var følgende spillere kjent som bra Diplomacyspillere: Tim Fjeldli (nå Torvatn), Harald Torvatn, Hans Torvatn, Jon Venbakken (han flyttet senere til Oslo og ble med i Ares), Egil Moe (stifter av Hexagon). Hans Torvatn vant en Arcon turnering i Diplomacy midt på 80-tallet. Det var den første turneringen jeg husker."

    "Jeg tror det var to runder (kvalik og finale). Det var ikke noe spesielt scoringssystem. Vinneren gikk til finalen og deretter de beste toerne. Jeg husker spesielt at arrangøren av Diplomacy fikk kritikk for valget sitt av toere. Han hadde ikke noe bestemt system og gikk etter impulsmetoden. Spillerne ønsket at de toerne med flest sentre gikk videre, men arrangøren droppet en toer som var større enn en annen fordi en annen spiller hadde samme landet som vinner og var enda større. Toeren med færrest sentre var beste spiller med det landet (f. eks. Italia) og gikk til finalen på grunn av det."

    "Kort sagt, detet var typisk for det vanlige anarkiet man opplever på Arcon. :-) Jeg lovet meg selv at jeg skulle ha klare regler som spillerne visste om før spillet begynte om jeg ble arrangør noen gang. Jeg overtok Diplomacy på Arcon etter at jeg flyttet til Oslo og holdt på til 1996. Det var krevende, men veldig artig."

    "Gode Dip spillere i Oslo på 80-tallet var: Geir Aaslid (aktiv tidlig på 80-tallet), Are Garnåsjordet, Helge Nesøen, Øyvind Wormnes, Asle Olufsen, Hans Thoresen, Øystein Arnesen (sp?). Geir Aaslid var vel den første virkelig gode spilleren. Geirs spillernatur er som skapt for spill ala Diplomacy. Han var helt rå på å lure andre trill rundt."

    På denne tiden organiserer Geir Aaslid Diplomacy som play-by-mail (PBM) spill. Han rekrutterte spillere via butikken i Pilestredet:

    Jeg organiserte i spillbutikken 1985-87 noen spill Diplomacy-pr-post. Borger Borgersen og Malcolm Smith var med her, men etter hvert ble det for travelt til at det kunne fortsette i min regi.

    I denne perioden sendes også "Bohemian Rhapsody" ut fra Norge. Dette zinet ble produsert av Malcolm Smith, en britisk "ex-patriate" som arbeidet for Alcatel. Dette var aldri et norsk zine, men myntet på et engelskspråklig publikum. Allikevel var Malcolm i kontakt med det norske spillmiljøet via Aaslid og Berg.

    1988
    Borgersen som hadde vært med i PBM-spill ledet av Aaslid ble inspirert til å selv starte som spilleder. Han forteller følgende:

    "Jeg så potensialet i Dip pr. PBM og hadde en poster på Arcon 5(?) på Nordkanten samfunnshus. Jeg fikk interesse nok til å starte 2 spill. Jeg tror dette var rundt 1988. Etterhvert økte interessen ved at de som var med fikk rekruttert sine venner. Mange av spillerne fortalte at de ønsket å vite hvordan det gikk i de andre spillene og dermed var grunnlaget for et fanzine laget. Først het fanzinet Diplomacybulletinen, men ble omdøpt til The Backstabber etter en navnekonkurranse."

    1989
    På slutten av 80-tallet ble "backstabberne" dominerende i miljøet:

    "Backstabberne var klengenavnet på de som abonnerte på The Backstabber. Det vil si de som også spilte PBM spill. Fordi de fikk mye mer trening enn andre spillere var det logisk at disse begynte å dominere FTF turneringene også (først og fremst på Arcon)."

    Det var mest artig med The Backstabber i begynnelsen fordi fanzinet var nytt og entusiasmen blant spillerne var stor. Dessuten økte antall abonnenter hele tiden. På den meste hadde jeg nok 10-15 spill som gikk samtidig."

    Etterhvert begynte vi også å spille varianter. Det svenske fanzinet Lepanto 4-ever var nok hovedgrunnen til det. Redaktør Per Westling var på Arcon like før vi startet med PBM spill og ble med på et av spillene jeg var GM for. Han startet Lepanto 4-ever som fanzine like etterpå etter inspirasjon fra et engelsk fanzine. Jeg fikk min inspirasjon via Lepanto 4-ever så det var bare naturlig at jeg begynte med varianter når Per Westling gjorde det. Så kilden var i England og smittet til Norge via Sverige."

    I denne perioden begynner så nordmenn å delta i utenlandske turneringer. Først og fremst i Sverige og Danmark. Borgersen forteller følgende:

    "Internasjonal Diplomacyspilling tror jeg at Jon Venbakken og jeg var først ute med. Vi spilte på Gothcon i Gøteborg, Vikingcon i København og LinCon i Linkøping. Vi startet en gang på slutten av 80-tallet og holdt på noen år før Backstabberne ble de dominerende rundt 1994."

    "Vikingcon var vi på 2 ganger hvis jeg ikke husker feil og gjorde det meget bra begge ganger. Den første gangen var vi begge i finalen, men måtte trekke oss fordi båten dro før spillet var over. Den andre gangen ble jeg angrepet av samtlige dansker (jeg var Russland) fordi jeg hadde greid over 20 sentre på 8 år i kvaliken."

    "Også på Gothcon gjorde vi det bra. Under flere år på rad vant nordmenn omtrent alt av brettspillturneringer. Hexagon og Ares ordnet felles tur til Gothcon slik at 15-20 nordmenn deltok hver gang. Dette var skikkelig gøy under en ellers kjedelig Påsketid. Hvem som vant Diplomacy husker jeg ikke, men jeg mener at Torvatn klanen (Tim, Hans og Harald) gjorde det best."

    "LinCon var det kun Jon og jeg som deltok på (Diplomacy). Vi hadde en full bil med nordmenn, men de andre spilte rollespill. Vi gjorde det middels bra. Det kan være at en av oss nådde finalen, men det var alt."

    Geir Aaslid forteller følgende om den samme perioden:

    Når det gjelder Con-spilling i Sverige og Danmark, så var jeg med på det i stor utstrekning.

    Var med på den eneste reisen til Viking-Con i København og spilte Diplomacy. Man fikk bare melde seg på enkeltvis og kunne ikke spille som gruppe på ett bord (a la en viss Trøndersk klan). Borger var den eneste som kom til finalen, og det ble en av de mest usaklige opplevelsene jeg har vært tilskuer til.

    Danskene likte slett ikke at det kom en utlending på finalebordet deres. Med forbløffelse så jeg at mens Borger var ute og forhandlet med en spiller, så deltok både danske tilskuere og finaledommeren (!!!) med gode råd til spillerne om hvordan de skulle kverke Borger. Etter det var interessen for å dra på Viking-Con helt borte for de fleste av oss.

    Goth-Con har i mange år hatt et godt Diplomacy miljø, og jeg deltok der 5 eller 6 ganger og vant førsteprisen ved fire anledninger. 1 eller 2 av disse var trippelturneringer med Civ og Junta som de to andre spillene. Felles for de fleste av turene til Goth-Con var at mange av de beste lokale spillerne var opptatt med å arrangere, så det ble mange norske blant vinnerne.

    Det tøffeste Dip-spillet fra GothCon var et år da det var trippel-turnering. Vi var på Dip-bordet foruten meg selv: 3 Trøndere som spilte som et team for at en av dem skulle vinne, 2 svensker som mislikte Trønder-stilen som U-diplomatisk spill, samt Arne Garnåsjordet og meg selv. Are hadde seieren i Civ inne allerede, så for å vinne alt måtte jeg ikke bare vinne Dip-spillet, men også sørge for at Are ble nr 7. Utgangspunktet var ganske håpløst da jeg trakk Italia og Are fikk Frankrike, men det gikk godt til slutt....

    1990
    ARCON 6: 1. Tore A. Godager.

    1991
    GothCon 91: Jon Venbakken blir nummer 2. Finlen vinnes av Roland Isaksson.
    ARCON 7: 1. Jon Sagberg. 2. Fredrik Ørlyng. 3. Stein Hammer. Omtales som NM i "The Backstabber". dette er dermed det første NM som vi har opplysninger om. Det er også rapporter fra Arcon i 1992 og 1993, men ingen av disse omtales som NM.
    Scandinavian Fanzine Poll: "The Backstabber" kommer på 5. plass i Skandinavias første og siste poll (i 1992 blir det en ren svensk poll). På denne tiden er det 9 zines i Skandinavia, hvorav 2 i Norge. Av totalt 37 stemmer, kom 7 fra Norge.

    Det andre norske fanzinet het "Ad Arma" og ble redigert av Trond Erling Nerbø fra Vestnes i nærheten av Molde. "Ad Arma" baserte seg primært på enklere spill som United, men hadde også Diplomacyspill og Machiavelli. Ad Arma ble omtalt som nytt i BS nr 10, januar 1992. Ifølge Borgersen hold ikke dette fanzinet på i så veldig mange år. I april 1993 endres Nerbøs abonnentstatus i BS fra "trade" til "-30 kr", så det er rimelig å anta at "Ad Arma" ble innstilt våren 1993.

    1992
    ARCON 8: 1. Anders S. Amundsen. (A: 13 SC) 2. Ingvar Kjøl 3. Heikki Holmås.
    Borger Borgersen vinner Machiavelli.
    X.Con 2: på Hønefoss. 1. Trond Botnen (A: Solo) 2. Atle M. Kjøsen 3. Fredrik Ørlyng.
    HexCon 9: 1. Heikki Holmås (F: 8) 2. Anders Færden 3. Borger Borgersen.
    Dette var første gang det var turnering i Diplomacy under HexCon.

    1993
    RegnCon 1: 1. Magnus Alvestad (R: 11 SC) 2. Bård Lilleeng 3. Heikki Holmås. RegnCon 1 ble arrangert i januar. RegnCon 2, som vi ikke har resultater fra, gikk på høsten.
    WinCon 2: i Arendal. 1. Ingvar Kjøl (E: 10) 2. Tore Godager 3. Borger Borgersen.
    ARCON 9: 1. Anders Brenna (F: 12) 2. Inge Kjøl 3. Tore Godager.
    HexCon 10: 1. Tore Godager (E: 13) 2. Inge Kjøl 3. Borger Borgersen.

    1994
    Dette er det første året med norsk deltagelse i internasjonale mesterskap.
    EDC II: I mai arrangeres EM i Linkøping og flere Backstabbere deltar. Fredrik Ørlyng (Best Austria) kommer på 9. plass og Heikki Holmås blir nr. 11 av 104 deltagere. Holmås spilte Østerrike på finalebrettet, men ble eliminert i 1908. Franskmannen Xavier Blanchot blir europamester.
    WDC IV: Går i Birmingham. Heikki Holmås blir nr. 23 og Anders Færden nr. 38 av 94 deltagere. Det er nok en franskmann som vinner - Pascal Montagne.
    UppCon: I september blir Sigurd Eskeland (Best France) første nordmann til å vinne et utenlandsk mesterskap da han blir svensk mester. Borger Borgersen tar 3. plassen. Anders Schrøder Amundsen tar tittelen "Best Austria" (10 SC).
    GothCon: Heikki Holmås tar 5. plassen etter å ha blitt eliminert i finalen.
    ARCON 10: var vert for NM. 1. Heikki Holmås. 2. Inge Kjøl. 3. Sigurd Eskeland.
    HexCon 11: 1. Anders S. Amundsen. 2. Inge Kjøl. 3. Borger Borgersen.
    LøgnCon I: 1. Trond Botnen (LøgnCon var en ren DipCon og ble avholdt kun 2 ganger.)

    På denne tiden begynner den norske hobbyen å organisere seg. Grunnen var at man måtte ha en organisasjon på plass under EM i Cirenchester i februar 1995 da man skulle søke om EM for Oslo 1996. Det var NDF som offisielt søkte om å arrangere EM 1996. Norsk Diplomacyforbund blir opprettet på et møte under ARCON i juni. Inge Kjøl ble valgt som leder av forbundet.

    1995
    Etter betydelig suksess året før, reiser hele 10 nordmenn til EM som gikk i Cirenchester, Storbritannia.
    EDC III: Inge Kjøl blir europamester og "Best Italy"! Andre norske plasseringer: 5. Borger Borgersen (Best Tactician), 8. Sigurd Eskeland (Best Turkey), 10. Lars Roger Moe, 14. Carl Fredrik Lødding, 15. Atle M. Kjøsen, 30. Trond Botnen, 31. Erik Andersen, 39. Fredrik Ørlyng. Etter de første par rundene var det nesten bare nordmenn i toppen. Under møtet til det Europeiske Diplomacyforbund (EDA), blir ARCON tildelt neste års EDC.
    GothCon: var vert for SM. Sigurd Eskeland blir nr. 4 og Heikki Holmås nr. 5.
    ARCON 11: arrangerer NM 95. Svenskene hevner tapet av egen tittel året før med å ta 1., 3. og 4. plassene. Magnus Selhammar tar tittelen, mens Tore Godager blir nr. 2. Det er totalt 72 deltagere. Tittelen "beste forhandler" gikk til Karl Stengård (Sverige) og Sigurd Eskeland ble "beste taktikker".
    WDC V: går i Paris og Sigurd Eskeland blir beste deltager som ikke kan fransk på 8. plass. Inge Kjøl og Borger Borgersen blir nr. 22. og 23. av 95 deltagere. Franskmannen Bruno-Andre Giraudon tar tittelen.
    RegnCon 3: blir vunnet av Martin Størkson. 2.Sigurd Eskeland. 3. Heikki Holmås.
    LøgnCon II: 1. Tore Godager. 2. Anders Amundsen. 3. Atle M. Kjøsen.
    HexCon 12: 1. Borger Borgersen. 2. Odd M. Aakervik. 3. Torkil Evensen.
    Diplomacy Cupen: 1. Heikki Holmås. 2. Sigurd Eskeland.

    1996
    Dette var det siste store året for norsk FtF-Diplomacy med EM under ARCON. Borgersen har gitt følgende karakteristikk av de beste norske spillerne på midten av 90-tallet:
    Inge Kjøl
    Inge Kjøl (begynte forsiktig, men ble bedre og bedre jo mer han vant. På slutten før han la opp var han uslåelig. Taktisk bra og diplomatisk meget bra. Inge vant mye fordi han var "råere" enn oss andre. Han tok flere sjanser og det førte frem.)
    Sigurd Eskeland
    Sigurd Eskeland (naiv i begynnelsen, men ble svært ivrig og forsto etter hvert spillets finesser. Kanskje den som spilte mest og hadde størst vinnerpotensiale. På toppen av sin karriere klarte han alltid å score meget bra. Lærte mye av svenskene (stabbing osv.) og hadde noen ess i ermet som vi andre nordmenn ikke hadde på grunn av det. Sigurd ble etterhvert en glimrende taktiker).
    Heikki Holmås
    Heikki Holmås (ekstremt god diplomat og bra taktiker. Heikki ville gjort det meget bra internasjonalt om han hadde hatt anledning til å være med. Hans karisma ville lurt de utenlandske ekspertene trill rundt. Bra taktisk var han også. I Norge ble han litt for smart og dermed virket ikke karismaen hans lenger. Vi andre klarte ofte å stoppe ham i tide. Men sett han på et bord med 6 ukjent spillere. Da er han uslåelig.)
    Trond Botnen
    Trond Botnen (en slu rev som ikke hadde svake sider. Trond var en fremragende taktisk, sjakkspiller som han er. Han var også meget bra til diplomati. Problemet til Trond var at vi alle visste at han hadde en skjult agenda med alle sine forslag så vi var naturlig skeptiske. Selv om Trond var tilsynelatende under kontroll kunne kan slå hardt. Trond er en spiller man aldri kan glemme. Han kjemper to the bitter end selv med 1 senter. Ofte berger han en god score etter å ha vært langt nede.)
    Anders Færden
    Anders Færden (En spiller som nesten alltid greide å kvalifisere seg til finalen i de turneringene han deltok i. Anders var en god allround spiller. Det var alltid hyggelig å spille mot Anders fordi man visste at han sjelden stabbet uten at det var logisk å gjøre det. Dette var både en fordel og en ulempe for ham. En stab lykkes best når offeret ikke venter seg deg. Derfor *vant* han sjelden, men har scoret alltid bra siden han ofte fikk allierte.)
    Fredrik Ørlyng
    Fredrik Ørlyng (ung, og dermed lett å undervurdere. Hadde ingen spesielle sterke sider og dermed vanskelig å få allierte mot seg. Han var flink til å bli på lag med mer uerfarne spillere ved å bruke de mest erfarne spillerne som trusselbilde. Han var overkommelig i kamp mann mot mann, men om han hadde fått venner var han en vrien motstander. Kunne blitt veldig god om han hadde fortsatt til han ble "voksen").
    Tore Godager
    Tore A. Godager (en kaosspiller som gjorde livet surt for oss eksperter. Lett å undervurdere og dermed var spillet tapt.)
    Jon Sagberg
    Jon Sagberg (en merkelig spiller. Fikk ofte mange uvenner under spillets gang, men greide allikevel å ende opp på toppen).
    A. S. Amundsen
    Anders Schrøder Amundsen (en råtass av en spiller.)







    Lars Roger Moe (en god all-round spiller som alltid hevdet seg.)

    Øystein Flø (en prest som var en meget god Diplomacyspiller. Hadde nådd langt om ikke jobb og familie hadde satt stopper for ftf spilling. Spilte kun pbm.)

    Rune Kaalhus (en nordmann bosatt i Sverige. Han var en novice under LinCon i 1994, men ble etterhvert en fryktet pbm spiller.)
    Borger Borgersen
    Borger Borgersen sist men ikke minst! Trond Botnen beskriver ham på følgende måte:

    Borgers største problem som ftf-spiller var hans rykte som gudfar ("Don Borgo Borgosi?") for norsk diplomacy-hobby i Backstabber-perioden. Dette førte til at det å ta skalpen hans alltid sporet andre til ekstra innsats, omtrent som å spille fotball mot Rosenborg eller Manchester United. På tross av dette hevdet Borger seg som regel blant de beste når han tok pause fra å lede spill for selv å delta. Selv møtte jeg ham første gang i mitt første Diplomacy-spill noensinne, på Arcon en gang på 80-tallet. Spillet hans der er nok karakteristisk for hans spillestil. Han var en solid alliansespiller gjennom hele spillet, helt til han stabbet meg i siste runde og vant med 11 mot 10 sentre. Borger var en initiativrik og kreativ spiller som i forhandlinger som regel selv tok initiativet med egne planer og forslag - og som sjelden stabbet uten at det var god grunn til det. En god strateg, glimrende taktiker - og en trygg alliert så lenge det var i hans egen interesse. Når det ikke lenger var i hans interesse kilte han ikke sine allierte på ryggen - spissen på dolken stakk ut av magen.

    SydCon: Foreløpig siste SM med norske deltagere:
    6. Sigurd Eskeland (Best Italy), 8. Anders Færden, 20. Tore Godager og 31. Inge Kjøl av 58 deltagere. Det norske laget blir nr. 2 av totalt 7.
    ARCON 12: Var vert for EDC IV. Inge Kjøl blir den første (og så langt eneste) som vinner europamesterskapet to ganger. Sigurd Eskeland sikrer norsk dobbeltseier. Borger Borgersen står for et virkelig godt arrangement. "Norway 1" tar førsteplassen for lag.
    RegnCon: blir vunnet av Erik Klette.
    NOTR: Denne norske "judgen" ble opprettet i august av Rune C. H. Gabrielsen.
    Rannestad Convention: blir innstiftet av Anund Rannestad og andre som er aktive som spilledere på denne tiden. Hensikten med "RC" var å minske det store frafallet av spillere som alltid har plaget spill over judge. Selv om det idag (2002) fremdeles er spilledere som arrangerer spill under "RC"-regler, sikres nok "dedikert" spill bedre i lukkede klubber som f.eks. Vermont Group.

    NM skulle ha gått under HexCon, men allerede i september var det klart at deltagelsen ville bli for lav og NM ble avlyst.

    1997
    Selv om 1996 tilsynelatende var et høydepunkt for den norske hobbyen så hadde nedgangen begynt allerede før EM i Oslo. Borgersen forklarer nedgangen slik:

    I begynnelsen var Backstabberne de som primært spilte PBM Dip mens de andre spilte FTF Dip. Etterhvert spilte Backstabberne begge deler. På grunn av langt større spillerfaring dominerte de turneringene totalt.

    En uheldig sideeffekt var at Backstabberne kjente hverandre fra før i PBM spill og tidligere turneringer. Dette gjorde at de ofte allierte seg i kvaliken på turneringene etc. De sa at det var mye enklere å alliere seg med en man kjenner spillestilen til enn et helt ubeskrevet blad. Man trengte ikke mer enn to Backstabbere på et bord og det var klart som blekk at de to ville dominere spillet. Så lenge de to beste gikk til semifinalen og deretter finalen) så hadde de ingen grunn til å lure hverandre.

    Nye Dip spillere hadde da et stort problem. De spilte på normal måte (dvs. stadig skiftende allianser) og inntil de forsto hvem som var de virkelig farlige så hadde Backstabberne fått kontroll. Etterhvert ble de mer uerfarne spillerne lei og sluttet å melde seg på Dip på Arcon. Dermed fikk vi et annet problem. Man møtte hele tiden de samme spillerne på Con etter Con (dvs. andre Backstabbere). Dermed ble mye av spenningen borte. Det er gøy å bli lurt av Trond Botnen en eller to ganger, men etter det tiende spillet han stabber deg i da blir man lei.

    Dermed var den suksessen Backstabberne hadde største trusselen mot Diplomacy hobbyens videre fremtid. Backstabberne valset over alle nye spillere og det stoppet totalt nyrekrutteringen. Tilslutt ble de alene tilbake selv og gikk lei av hverandre. Det er i korte ordelag hvordan Dip miljøet i Norge kollapset. Vi som var med på dette forsto for sent hva vi var iferd med å gjøre.

    Neste gang man forsøker å bygge opp et Dip miljø igjen er det viktig å ikke fokusere så mye på turneringer, men heller på nyrekruttering. Gi de uerfarne en sjanse til å bli gode. Men det var forståelig at mange av de gode spillerne syntes det var så gøy å vinne turneringer at de gjorde alt i deres makt for å lykkes. De kunne med stor glede diskutere deres lure planer i timesvis med andre Backstabbere uten å tenke på at "ofrene" kanskje ble kurert mot å prøve Diplomacy igjen.

    Magic the Gathering bare fremskyndet det hele. Dette spillet ble mektig populært blant mange gode Dip spillere. WotC var såpass smarte at de laget turneringer med tur til USA som premie. Dette kunne ikke Dip stille opp mot. Mange Dip spillere hoppet gladelig over til Magic. For å hevde seg i Magic krevdes det at man spilte og byttet kort omtrent hver dag. Dermed var det liten tid til andre spill.

    Noe senere begynte Magic med pengepremier og da ble det enda vanskeligere å "omvende" de tapte sjeler.

    Jeg tror ikke Dip var mer utsatt en andre spill. Omtrent alle rolle- og brettspill fikk en stor nedtur etter Magics store suksess.

    WDC VII: går i Gøteborg. Som eneste norske deltager blir Borgersen nr. 3 og deltar på vinnerlaget sammen med to amerikanere. Dette resultatet må, ved siden av Kjøls to europeiske titler, stå som det beste som noen gang er oppnådd av en norsk spiller. Borger er den eneste nordmann som noen gang har spilt i en VM-finale!

    RegnCon: 1. Ronny Eftevåg. Det var egentlig planlagt NM, men dette blir avlyst da det i første runde ikke engang er nok spillere til ett brett. På RegnCons siste dag spilles det så en runde som blir vunnet av Eftevåg.
    Bjørn T. Sund
    Bjørn Tore Sund er i denne perioden svært aktiv i PBEM hobbyen. Han er vedlikeholder av den internasjonale åpningslisten for judge-spill i to år frem til mai 1997. Kort tid etter at han tok over åpningslisten skrev han også en artikkel for "The Diplomatic Pouch". Han er også aktiv som spiller og deltar i totalt 28 judge-spill for senere å ende karrieren med en god JDPR (ranking). I september, dette året, vinner han det første spillet på USTR. Spillet gikk også under navnet 'ustr' og var for spesielt inviterte (folk som hadde utmerket seg innen PBEM hobbyen). Bjørn Tore tok solo som England i 1916 mot kjentfolk som Vincent Mous, David Kovar, Klas Forsberg, Dave Kleiman og Andy Schwarz. Bjørn Tores beste resultat fra FtF-spill, er antagelig 9. plassen fra EM i Oslo som han også hjalp til med å organisere (han laget nettsider for påmelding og informasjon). Han stod også bak det avlyste NM under RegnCon 97. I 2000 ble han utnevnt til Æresmedlem av NDF.

    1998
    I Januar kommer Nr. 55 av "The Backstabber". Det blir også den siste utgivelsen av fanzinet. Borgersen sier følgende om hvorfor zinet ble innstilt:

    Backstabbernes høydepunkt var da vi klarte å sende 10 mann til EM i Cirencester, England i 1995. Så på bare 15 måneder falt interessen fra å være på topp til omtrent ingenting.

    Jeg forsøkte å holde interessen oppe via fanzinet, men forsto våren 1997 at interessen var borte for godt. Det var lett å forstå da jeg som eneste nordmann deltok på VM i Gøteborg. Dette var jo en enestående sjanse for norske Dip spillere til å dra til VM, men ingen hadde lyst. Gøteborg er jo bare 30 mil unna så avstanden var ingen unnskyldning.

    The Backstabber levde i 6 måneder til slik at vi fikk avsluttet mange pågående PBM spill. Så i januar 1998 var alt slutt.

    I mars 1998 blir judgen NOTR nedlagt etter å ha slitt med "tekniske" problemer i lang tid.

    1999
    På sommeren rekrutterer Frank Johansen et norsk lag på 8 spillere for deltagelse i e-postturneringen "World Diplomacy Masters" (WDM). Dette viser seg å bli den største Diplomacyturneringen som noen gang er organisert og oppnår status som de facto VM i e-postdiplomacy. Det norske laget ligger hele tiden i toppen, men blir til slutt nr. 11 av totalt 79 lag. 2 nordmenn går videre til semi-finalen som spilles individuelt.

    Spillerne på laget begynner å diskutere en gjenoppliving av NDF.

    2000
    NDF blir startet opp på nytt i februar. Frank Johansen som har vært primus motor for WM-laget blir valgt til generalsekretær. Forbundet oppretter et nettsted og sikrer seg domenet 'diplomcy.no'. I mai blir NDF registrert i Brønnøysundregistrene. Dette året dannes to norske lag for deltagelse i "World Diplomacy Masters".

    ARCON 2000: 1. Bjørn Berdal. 2. Frank Johansen/Atle M. Kjøsen.
    Frank Johansen vinner Machiavelli.
    WDC X: Frank Johansen deltar som eneste skandinav under VM i Baltimore. Høydepunktet var en "nesten-solo" med Tyrkia i 3. runde. Det blir tilslutt 17 SC i en "3-way draw" (Beste Tyrkia-tittelen går til en med 15 SC, men i en "2-way draw"). Frank blir tilslutt nr. 23 av totalt 141 deltagere.
    E-post WDM: semi-finalen fra 1999 turneringen avsluttes. Frank Johansen og Lars Ruben Hirsch blir henholdsvis nr. 9 og 12 av totalt 553 spillere.
    RegnCon 8: blir vunnet av Håvard Njå. Turneringen har 14 deltagere og blir organisert av NDF (ved Asbjørn Myklebust). Dette er den første FtF-turneringen i Norge siden 1996.
    HexCon 17: det blir ikke nok spillere til et helt brett, men Erlend Janbu vinner en variant for 3 spillere.

    2001
    Medlemmene av det nye forbundet er fremdeles mest opptatt med e-postdiplomacy. Det går litt tregt rent "administrativt", men forbundet greier å organisere turneringer under både ARCON og RegnCon. NDF sponser premier under begge turneringer. FtF-miljøet i Bergen er det mest organiserte på denne tiden, da Diplomacy spilles regelmessig i regi av Studentenes spillforening.
    RegnCon 8.5: En halvårlig samling. Vunnet av Raymond Kristiansen. (Kun ett brett.)
    ARCON 17: NDF organiserer igjen turnering under ARCON. Den går over 3 runder og 4 brett med totalt 18 deltagere. Sigurd Eskeland vinner suverent. Foruten Sigurd, gjør også Heikki Holmås "come-back" i et spill utenfor konkurransen. Turneringen, som var den største i Norge siden EM i 1996, ble arrangert av Leif Kjetil Tviberg.
    NM i E-postdiplomacy: blir organisert av NDF. Turneringen har 14 deltagere og går over to runder. Finalen vinnes av Thomas Romstad.
    WDC XI: Erlend Janbu blir eneste norske deltager under VM i Paris. I siste runde sikrer han seg "Beste Russland"-tittelen. Han blir nr. 38 av totalt 117 deltagere.
    E-post WDM: Norway I og Norway II blir henholdsvis nr. 5 og 21 av totalt 65 lag. Fire nordmenn går videre til den individuelle semi-finalen.
    RegnCon 9: får av NDF status som offisielt NM. Håvard Njå vinner for andre år på rad og blir norgesmester. Her er det også 18 deltagere over 3 runder og 4 brett. Ronny Eftevåg står som arrangør for NDF. I tillegg til standard, arrangeres en runde med Modern Diplomacy av Thomas Breivik.
    HexCon 18: Dette året lykkes det endelig å samle nok spillere til et brett (dog ingen turnering). Spillet vinnes av Erlend Janbu.

    2002
    Var et godt år for den norske hobbyen. I begynnelsen av året meldte flere av de gamle veteranene fra backstabbertiden seg på e-postlisten. Inge Kjøl gjorde come-back i januar da han deltok i et spill i Nederland. I april tok han 5. plassen i det belgiske mesterskapet. NM under ARCON 18 ble en suksess med utenlandsk deltagelse for første gang siden EM i 1996. I tillegg til Kjøl, dukket også de gamle traverne Trond Botnen og Fredrik Ørlyng opp. Totalt var det 32 deltagere over 4 runder og 10 brett. Hele 4 nordmenn deltok i utenlandske turneringer: Inge Kjøl i Belgia/Nederland, Frank Johansen og Erlend Janbu på ManorCon (UK) og Sigurd Eskeland og Frank under EM i Sverige. To nye fjær i hatten for den norske hobbyen: Frank Johansen ble Europamester og Erlend Janbu vant e-postturneringen World Masters. Det ble også spilt Diplomacy under RegnCon og HexCon, men det var ingen spesiell fremgang å merke på disse spillfestivalene (hverken kvantitativt eller kvalitativt). Mest skuffende var det at finalen på RegnCon ikke lot seg avvikle. På den ene siden, slet NDF fremdeles administrativt i og med at det ikke lykkes å arrangere generalforsamling. På den annen side fungerte nyhetsformidlingen på nettstedetet og over e-postlisten godt. NDF støttet også som vanlig arrangementene under ARCON, RegnCon og HexCon. Alt i alt var det et godt år for Norsk Diplomacy, med NM, EM og World Masters som desiderte høydepunkter (ingen nordmenn deltok under VM i Australia).

    NM/ARCON 18: 1. William Attia (Frankrike), 2. Daniel Hirsch 3. Inge Kjøl.
    EDC XI: på SydCon i Malmø, Sverige: 1. Frank Johansen, 29. Sigurd Eskeland. Sigurds innsats var mye bedre enn resutatlisten antyder. Etter å blitt nr. 10 i kvalifiseringen, kunne han ikke vinne og valgte å stå over finalerunden. Om han hadde deltatt, ville han plassert mellom 7 og 14. Han tok også "Best Austria"-tittelen, mens Frank tok "Best France".
    RegnCon X: 1. Håvard Njå, 2. Frank Johansen, 3. Nikolai Martens.
    HexCon 19: Erlend Janbu vant det ene spillet som ble avviklet.
    World Masters 2000: Erlend Janbu vant med Frank Johansen på delt 3. plass i finalen. En ny turnering startet i november uten noe rent norsk lag. Etter kontinuerlig spill siden august 1999 var flere av de norske spillerne slitne og valgte derfor å ta en pause.

    Kilder:
    • Hovedkildene er e-postintervjuer med Borger Borgersen og Geir Aaslid.
    • Tore A. Godager har bidratt med resultater fra gamle nr. av "The Backstabber".
    • Bjørn Tore Sund, Johannes H. Berg jr., Trond Botnen og Ronny Eftevåg har bidratt med opplysninger.
    • Informasjonen om "Go"-perioden er hentet fra Go i Norge. Jan Nordgreen, Knut Roll-Lund og Morten D. Skogen var behjelpelig med opplysninger. Jpg-filene fra "Spilt Melk", samt teksten fra "Spillenes Verden" ble besørget av Knut Roll-Lund.
    • Tor Edvin Dahl har vært så vennlig å tilate gjengivelse av teksten fra "Spillenes Verden".
    • Informasjon om "Ad Arma" er fra "DIPLOMACY AtoZ Version 4.x" av Mark Nelson.
    • Informasjon om "Bohemian Rhapsody" fra "The History of the UK Diplomacy Zine Poll (Part 3 -1986-1988)" av Stephen Agar.
    • Noen resultater er hentet fra nettstedene til "Diplomatic Pouch" og "Svenska Diplomacyföreningen".
    © 2002 NDF - All rights reserved 

    For ytterligere informasjon, kontakt oss på ndf@diplomacy.no.

    [Forside] [Velkommen] [Nyheter] [Medlemskap?] [Ressurser] [FtF] [Admin]